Et av de mest kjente ordene på spansk er «loco». Og det var nettopp det resten av familien tenkte om Robustiano Farina da han bestemte seg for å slutte å selge druene familien dyrket til andre produsenter. Man må være litt gal for å kunne oppnå suksess og gjøre drømmer til virkelighet. Etter hvert klarte han å overbevise faren om at den eneste måten de kunne bli bedre på og overleve på det spanske markedet var å produsere sin egen vin. Dette var i år 2000 da Albarino ble sett på som en underdog sammenlignet med gigantene Sauvignon Blanc og Chardonnay, men det var lokale druesorter han ville satse på. I 2012 sto vineriet endelig ferdig og til sammen eier de 4 hektar vinmark, i tillegg til å leie 4 hektar av venner og naboer. Disse 8 hektarene er delt inn i 30 forskjellige plotter som hver og en krever sitt, alle har de sin egen historie de vil fortelle. Navnet Attis er inspirert av fortellingen om nettopp Attis, «sjåføren» av gudinne Cybeles (Gudinne i det historiske Anatolia) vogn som ble dratt av intet annet enn løver. Historien forteller at han etter sin død ble gjenfødt som et grantre og som Guden for vegetasjon og naturen som forfaller i vinterhalvåret, for så å gjenoppstå på våren. Robustiano hørte historien på skolen som liten gutt av læreren som alltid brukte mytologiske referanser i undervisningen. Attis ligger i den lille landsbyen Meano i Rías Baixas. Landsbyen ligger i et av seks underområder av Rias Baixas, Salnés Valles som er mer utsatt for kystklimaet enn de andre fem områdene. Vinmarkene er plantet på rundt 300 meters høyde ved elven Ría de Arosa oppbundet på den lokale metoden, som kalles Emparrado. Denne metoden maksimerer luftsirkulasjonen og beskytter plantene mot fukt og råte. Jordsmonnet består av sand, leire og stein. I 2011 fikk Robustiano med seg den franske vinmakeren Jean-Francois Hébrard på laget og de har siden da jobbet økologisk, men de er ikke sertifisert.